Gunhild gråt av glede

Gunhild er 18 år, og fikk i fjor innvilget en Praschberger Monoski. Hun har en medfødt skade (discoid menisk) i tillegg til at menisken ble skadet da hun spilte håndball. Gunhild har vært i gjennom fem kne-operasjoner (tre på høyre og to på venstre), men ikke blitt noe bedre.

Kneskaden hennes gjør henne lite bevegelig, og det er blant annet vanskelig å være med venner til byen fordi hun ikke orker eller klarer å gå så mye. Mye smerter tapper henne for energi, og dette har i perioder gått utover humør og sinnstemning. Gunhild er en aktiv friluftsjente, men skaden medfører sterke begrensinger.

Gunhild

Gunhild ønsker her å dele sin glede og opplevelse med sitski:

Da jeg fikk brevet i posten fra NAV/HMS om at søknaden var innvilget, begynte jeg å gråte av glede.

Hvordan fikk du vite om sitski?

Foreldrene mine hørte om åpningen av Oslo Funkispark og tenkte at det kanskje var noe å prøve ut. Jeg er veldig glad i å stå på slalom, men kan ikke det pga knærne. På det tidspunktet var det to år siden jeg sist sto på slalom. Vi dro inn for å prøve, og det var utrolig gøy.

All “kred” til Funkisparken og Bardum for det tilbudet. Det var gode, blide, hyggelige og imøtekommende instruktører som gav meg håp om at det var mulig med et fortsatt aktivt liv!

Hvordan er det å kjøre sitski sammenlignet med vanlig ski og snowboard?

Jeg synes det er utrolig gøy å kjøre sitski. Første gangen jeg kjørte, klarte jeg nesten ikke og la være å smile. Det ble tatt noen bilder av meg, og jeg er et eneste stort smil. Jeg snakket også hele veien hjem fra Funkisparken om hvordan det var, og det er også et tegn på at jeg er veldig gira.

Det å kjenne vinteren, med farten, kulden og vinden i ansiktet, når jeg kjører ned bakken, er en utrolig herlig følelse –  plundre litt i begynnelsen for så å mestre.

Det å kjøre sitski og kunne være aktiv på en helt annen måte, gjorde at jeg begynte å tenke i andre baner og fokusere på hva jeg faktisk kan istedet for det jeg ikke kan.

Jeg har blant annet tatt et kajakk-kurs, blir jo sterk i armene av all krykkegåingen (noe som også er positivt med tanke på sitskikjøring) 😉 Også slipper jeg jo selvfølgelig å bruke de trange og lite behagelige slalomstøvlene.

Praschberger Monoski

Skriv en kommentar