Hva er hverdagsrehabilitering og hvorfor er det så viktig?

Hverdagsrehabilitering handler om forebygging og rehabilitering hos mennesker som har opplevd eller opplever funksjonstap. Rehabiliteringen foregår i brukerens eget hjem og nærmiljø. I mange tilfeller dreier det seg om eldre mennesker som bor hjemme og ønsker å gjøre det så lenge som mulig, men det kan også være yngre som av ulike grunner har tapt funksjon og trenger rehabilitering. (1).

Målet er ofte å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg, handle, lage mat, leke med barnebarn, være med venner, hugge ved, gå på kafé eller liknende.

Hverdagsrehabilitering er et tverrfaglig samarbeid mellom brukeren, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere med rehabiliteringskompetanse og hjemmetjenesten. Det etableres et team rundt hver bruker som sammen skal gi brukeren oppfølging for å mestre sin egen hverdag.

Brukerens mestring er i fokus

Et viktig aspekt ved hverdagsrehabilitering er at det er brukeren selv som setter målene, hvilket gir langt større eierskap og motivasjon enn når andre gjør dette.

Hverdagsrehabilitering har brukerens mestring i fokus og er på denne måten ikke det samme som ordinære pleie- og omsorgstjenester. Hverdagsrehabilitering er et rehabiliterende og helsefremmende tankesett som det handler om å mestre egen hverdag uansett funksjonsnivå.

Trening gir livskvalitet

Hverdagsrehabilitering baserer seg som oftest på trening som har som mål å bedre fysiske funksjoner og for eksempel forebygge fall hos eldre. Treningen skal gi mestring, glede og livskvalitet til pasientene, samtidig som det er økonomisk lønnsomt for kommunene fordi behovet for andre omsorgstjenester blir mindre i fremtiden hos disse pasientene. (2).

Hvorfor er trening så viktig for eldre?

En eldre mann sitter i godstolen og sykler på en terapisykkel.

Eldre som er fysisk aktive og i god form er kort fortalt mer selvhjulpne enn inaktive eldre og vil kunne bo hjemme lenger. Aktive eldre får flere år med god livskvalitet enn inaktive eldre.

150 minutter med moderat fysisk aktivitet i uken er nok. Eldre som er ustø eller har vanskelig for å gå bør gjøre balanseøvelser og styrketrening minst tre ganger i uken for å styrke balansen og dermed forhindre fall. Har man sviktende helse eller nedsatt funksjonsnivå bør man i de fleste tilfeller være så aktiv som man kan.

Trening gir eldre:

  • Bedre humør.
  • Færre fall og brudd.
  • Mindre risiko for diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer.
  • Mindre risiko for tykktarm- og brystkreft.
  • Bedre hukommelse og andre kognitive funksjoner.
  • Man blir i stand til å oppleve mer og være sosial lenger, – rett og slett leve lenger. (3).

Trening er en ungdomskilde

En eldre dame med grått går gjør bicepscurl.

Trening bremser aldringsprosessen! Muskelmassen og tettheten i skjelettet vårt reduseres nemlig med alderen, og denne prosessen begynner allerede tidlig i 20-årene. I et lenger perspektiv kan dette føre til beinskjørhet som igjen kan gi brudd og andre skader som går utover livskvaliteten når man blir gammel. Er man imidlertid flink til å trene styrke vil risikoen for dette reduseres kraftig. Styrketrening styrker nemlig både muskler og skjelett og motarbeider på den måten aldringsprosessen og sørger for at man kan gjøre de aktivitetene man liker lenger og få et bedre liv som senior. Nok en gang handler det om å forebygge, akkurat slik som i hverdagsrehabiliteringen. (4).

Hvordan trene med nedsatt funksjon?

Det er ikke alltid like enkelt å sørge for nok fysisk aktivitet på egenhånd dersom man har redusert balanse, lammelser, spasmer eller andre typer utfordringer. Hverdagsrehabilitering handler derfor i mange tilfeller om å tilrettelegge for og hjelpe til med treningen, enten det skjer ved fysisk oppmøte, videosamtaler, treningsprogrammer eller andre løsninger. Alle har utbytte av trening uansett funksjonsnivå og kan få det til. I hverdagsrehabiliteringen er det fysioterapeuten som tar ansvar for denne viktige delen av rehabiliteringen.

Brynjar sykler med terapisykkelen Thera Trainer Tigo 550 ute på terassen i strålende sol. Han har på seg fullt sykkelutstyr og smiler bredt.

Treningshjelpemidler

Det finnes også treningshjelpemidler som gjør det enklere å trene med redusert funksjon.

En terapisykkel gjør det for eksempel mulig å sykle selv om man har vanskelig for å komme seg ut på sykkeltur. Vi kan se på det som en ergometersykkel/spinningsykkel som kan brukes både med armene og bena etter eget valg. Man sitter foran sykkelen i en valgfri stol, det kan for eksempel være en vanlig kjøkkenstol, en godstol eller en rullestol.

En viktig forskjell fra en vanlig ergometersykkel er at man ikke bare kan velge hvor mye motstand man vil ha, men også hvor mye hjelp man vil ha. Har man for eksempel ikke funksjon i bena kan det likevel være svært nyttig å få bevegelse i dem for å få i gang blodsirkulasjonen. Da kan sykkelen drive «hjulet» rundt av seg selv mens bena er festet til pedalene og på denne måten beveger seg som når man sykler med bena. Det samme gjelder armene. Noen minutter på terapisykkelen hver dag kan gjøre underverker.

Vår terapisykkel kan også fås med en programvare som heter Motiview, som kort fortalt er videoer som spilles av på TV-en mens man sykler, slik at det ser ut som om man sykler på en vei. Det er laget videoer fra veldig mange steder i Norge og verden generelt. Det betyr at eldre som for eksempel er demente kan sykle i kjente omgivelser fra barndommen, hvilket kan være en sann fornøyelse for mange.

Har man ikke plass til terapisykkelen finnes det også en mindre utgave som er mer mobil.

Er man så heldig at man er i form til å sykle utendørs finnes det sykler som gjør det mulig selv om man har redusert muskelstyrke og/eller balanse, – eller helt andre utfordringer. Det finnes sittesykler med tre hjul i flere ulike former, håndsykler og andre typer trehjulssykler for voksne.  Alle fås med hjelpemotor. Her er et eksempel:

Les også Hvorfor to hjul foran?

Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et hett tema i vår bransje om dagen, spesielt i koronaperioden der det digitale er viktigere enn noensinne. Men hvordan kan vi se velferdsteknologi i sammenheng med hverdagsrehabilitering?

Velferdsteknologi er teknologiske hjelpemidler eller løsninger/tjenester som skal gjøre livet litt enklere for dem som bruker det. Målgruppene er ofte mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og andre som bruker teknologien i jobben sin, slik som helsepersonell som ofte administrerer løsningene. Når vi snakker om velferdsteknologi snakker vi som regel om tekniske løsninger som benyttes av enkeltindivider, slik som mennesker som er i hverdagsrehabilitering.

Velferdsteknologi er en sentral del av hverdagsrehabiliteringen og gjør livet til brukeren og jobben til helsepersonell langt enklere. Teknologi kan sørge for enkelt samspill innad i helseteamet og enklere kommunikasjon med og oppfølging av brukeren på veldig mange måter. Teknologien åpner for mange muligheter og det er nesten bare fantasien som setter grenser. Eksempler på velferdsteknologi som kan brukes i hverdagsrehabilitering er fallalarmer, klokker med GPS, smarthusteknologi, komfyrvakter, smarte senger, sensorer, mobilapplikasjoner og en rekke andre løsninger.

Hverdagsrehabilitering handler altså om forebygging og rehabilitering for eldre som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Ofte er målet å mestre hverdagsaktiviteter som å leke med barnebarn, gå på kafé, stelle seg eller hugge ved. Et tverrfaglig helseteam sørger for oppfølging og aktivisering i samarbeid med brukeren og tar i bruk de metodene og teknologiene som passer best for teamet og brukeren.

Les også:

Kilder:

  1. https://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/hverdagsrehabilitering/oppsummering
  2. https://fysio.no/Hva-mener-NFF/Ressursbank/Habilitering-og-rehabilitering/Hverdagsrehabilitering
  3. https://bjorgen-treningssenter.no/ukategorisert/hvorfor-trene-styrke/
  4. https://helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/fysisk-aktivitet-og-eldre
Du må være logget inn for å kommentere.

Skriv en kommentar

163