Realiteten for deg som jobber på sykehjem

Realiteten for deg som jobber på sykehjem

Som helsepersonell på et sykehjem opplever man ofte urolige beboere. Uroen kan opptre på ulike måter, og ofte er årsaken til uro en bivirkning av medisiner. Psykolog og spesialist i eldrepsykologi Lise Næss skiller mellom seks typer uro. Det er enklere å hjelpe pasientene når man vet hvilken type uro det dreier seg om.

6 typer uro

Næss deler uro hos pasienter med demens opp i seks typer. Hun opplever «medikament-uro» som den vanligste, men også den det snakkes minst om.

Hjem til mor-uro:

Her lever den aldersdemente i gamledager og tror at gamledager er i dag. Dette skyldes svekket korttidshukommelse. «Det som har hendt for lenge siden og ligger i langtidshukommelsen bevares lengst», forklarer Lise. Hun forklarer at denne typen uro i utgangspunktet ikke skal behandles med psykofarmaka.

Medikament-uro:

Aldersdemente får ofte psykofarmaka og sovemedisin som gir bivirkninger som blant annet økt uro. Hun kaller denne formen for uro «Den glemte diagnosen».

Et eksempel er når en pasient med aldersdemens blir medisinert med psykosemedisin uten å være diagnostisert som psykotisk.

«Dette kan føre til medikament-uro. Når denne uroen medisineres med nye medikamenter eller høyere dose, kommer man lett inn i medikament-hjulet, hvor pasienten etter hvert blir mer og mer apatisk og utilgjengelig for en psykososial tilnærming», sier hun.

Næss mener det er viktig å stille spørsmålet om medisineringen kan være en skjult form for maktbruk overfor den aldersdemente.

Ettermiddags-uro:

«The sun down phenomena», som denne uroen også kalles, kan blant annet skyldes serotoninsvikt fordi utskillelsen av serotonin er lavere på ettermiddagen. Fysisk aktivitet bedrer serotonin-flyten mellom synapsene. Er man i dårlig fysisk og psykisk form er det ikke alltid så lett å få inn fysisk aktivitet i hverdagen.

Smerte-uro:

Som aldersdement kan man ofte ikke gi uttrykk for at man har vondt. Urinveisinfeksjoner, fordøyelsesproblemer og andre typer smerter kan dermed gi uro. Følg med på pasientens ansikt. Er ansiktet forvridd i forbindelse med uroen, kan den skyldes fysiske smerter. «Det er viktig å observere kroppsuttrykk, ha en god somatisk utredning og behandling av denne typen uro», mener Næss.

Psykotisk uro:

Denne er heldigvis sjelden, men forekommer. Pasienten kan i dette tilfellet ha klare vrangforestillinger, hallusinasjoner og vedvarende katastrofereaksjoner. «Personer som har frontallappdemens kan ha periodevis psykotisk uro», sier Næss. I slike tilfeller skal pasienten først og fremst behandles med psykososiale behandlingsmetoder. Næss tilføyer at psykosemedisin må være et førstevalg ved psykoser for at pasienten skal kunne dra nytte av en psykososial tilnærming.

Uro på grunn av avdelingens rutiner:

«Demente blir urolige når personalet ikke er til stede. De begynner å vandre, rope, plukke på ting, pakker og vil hjem til mor», forteller psykologen.

På sykehjem er det ofte slik at beboere blir sittende alene i stuen mens personalet rydder og gjør praktiske oppgaver på rommene. Det blir slik fordi «alle skal gjøre alt» og har ansvaret for sine tildelte rom.

«Tilstedeværelse og det å forebygge søvn på dagen fører ofte til mer harmoni, mindre vandring og plukking og mindre behov for beroligende

Det faglige innholdet i denne artikkelen er hentet fra sykepleien.no.

Hva kan man gjøre for hjelpe urolige pasienter med demens?

  • Sørge for gode rutiner for registrering av medisiner som blir gitt og bivirkninger av disse.
  • Tenk deg om to ganger før du gir medisin som står forskrevet «ved behov», spesielt dersom uroen er av typen «Hjem til mor». Vurder andre psykososiale muligheter først.
  • Sørg for at pasienter med demens får nok fysisk aktivitet da dette forebygger/demper ettermiddagsuro. Er pasienten i dårlig fysisk form og har problemer med å utføre fysisk aktivitet bør man se på muligheter i form av aktivitetshjelpemidler.
  • Gi psykossemedisin til pasienter som har fått påvist psykose-uro. Det er først når disse medisinene er gitt at pasienten kan dra nytte av psykososial tilnærming.
  • Organiser arbeidet slik at pasientene ikke blir sittende alene i stuen og blir urolige. Sørg for at én eller flere sitter sammen med dem mens andre ordner på rommene.
Du må være logget inn for å kommentere.

Skriv en kommentar

147