Velferdsteknologi eller mestringsteknologi?

Hva er egentlig forskjellen på disse begrepene? Hva med universell utforming? Velferdsteknologi er et kjent begrep, men hva betyr mestringsteknologi som nå har fått plass i vokabularet?

Hva er velferdsteknologi og mestringsteknologi?

Velferdsteknologi er kort fortalt teknologiske hjelpemidler eller løsninger/tjenester. Målgruppene for velferdsteknologi er for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og andre som bruker teknologien i jobben sin, slik som helsepersonell som ofte administrerer løsningene. Når vi snakker om velferdsteknologi snakker vi som regel om tekniske løsninger som benyttes av enkeltindivider.

Vi bruker ofte ordene velferdsteknologi og mestringsteknologi om hverandre, men hva er egentlig forskjellen? I det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har Helsedirektoratet definert velferdsteknologi som et begrep som omfatter fire underkategorier, der mestringsteknologi er én av dem.

Velferdsteknologiens fire underkategorier

  • Trygghetsskapende teknologier skal skape trygghet og gi mennesker muligheten til å bo hjemme lenger, gi mulighet til sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Eksempler på trygghetsskapende teknologier er trygghetsalarm inne og ute, fallalarm, sensorer som registrerer bevegelse, vekt, fuktighet, temperatur, lys og liknende, samt smarttelefoner, Skype/FaceTime eller liknende, elektronisk dørlås, digitalt nattilsyn, komfyrvakt og tidsbryter på elektriske apparater.Hensikten er å skape trygge miljøer for personer med demens, og trygghetsfølelse for pårørende og ansatte.
  • Ordet mestringsteknologi brukes ofte som et synonym til hovedbegrepet velferdsteknologi, men i ordets rette forstand er det definert slik: Mestringsteknologier skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. Mestring dreier seg om å oppleve å ha de nødvendige fysiske og psykiske egenskapene for å kunne klare en oppgave eller et gjøremål. Mestringsteknologi legger til rette for at mennesker bedre kan klare seg i hverdagen og bedre håndtere og følge opp egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelse og personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet».Kort oppsummert vil vi at mestringsteknologi er teknologi for opptrening og vedlikehold av daglige gjøremål. Det er ikke avhengig av brukers alder, og ofte brukes mestringsteknologi om velferdsteknologiske produkter til barn og unge som trenger bistand for å mestre hverdagen og være mest mulig selvstendig. Roboten AV1, som blant annet Telenor har frontet, er eksempelvis for barn og unge med langtidsfravær fra skolen.Ser vi på mestringsteknologi for eldre, som jo er i vinden om dagen, handler det som regel om å mestre eget liv og helse, holde kontakt med familie og venner, stimulere til aktivitet og skape innhold og glede i hverdagen. Teknologien kan også bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten får en mer effektiv hverdag.
  • Utrednings- og behandlingsteknologier, også kalt helseteknologier, muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. Eksempler er biomedisinske sensorer for blodtrykk, puls, oksygenopptak og liknende, nettbrett for egenrapportering og helseoppfølging, telehelse med veiledning via videokonsultasjoner, medisineringsstøtte og medisinautomater. Dette er teknologier som kan lette arbeidet for ansatte i boenheter med tanke på helserapportering og behandling.
  • Velværeteknologier er teknologi som gjør mennesker mer bevisst på egen helse og hjelper til med hverdagslige gjøremål. Velværeteknologier skiller seg ut ved at de ikke er spesielt utviklet for mennesker med nedsatt helsetilstand, men for folk flest. Eksempler er smarthusteknologi som styrer lys og varme i boligen, robotteknologi som kan gjøre oppgaver i hjemmet og fungere som selskap, robotstøvsugere, digitale spill som skaper aktivitet (slik som Nintento Wii), videokommunikasjon, aktivitetsmålere, pulsklokker også videre. Teknologiene gjør hverdagen enklere mer behagelig for folk flest, men kanskje revolusjonerende for mennesker med spesielle behov med tanke på å forebygge ensomhet, forenkle muligheter for sosial kontakt, opprettholde relasjoner og sikre ernæring, velvære, trivsel, aktivitet og trening.

Universell utforming

Men hva med universell utforming? Hvordan ser vi på dette begrepet opp mot velferdsteknologi, og hva er forskjellen?

Universell utforming defineres som fysiske og tekniske løsninger som er laget for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og bidra til å fjerne eller redusere samfunnsskapte barrierer. Eksempler på universell utforming er for eksempel at et bad har en størrelse og en dørbredde som gjør det tilgjengelig for rullestolbrukere og samtidig fungerer godt for mennesker som kan gå og stå. Det samme gjelder døråpnere som er helt essensielle for rullestolbrukere og ganske behagelig for folk flest. Ledelinjer og tydelig skilting gjør samfunnet enklere å manøvrere for synshemmede og for alle andre som ikke har synsutfordringer.

Gråsoner

Det er ikke alltid lett å skille mellom disse begrepene, og det finnes mange produkter som er vanskelig å plassere i en bås.

For ti år siden kunne ikke synshemmede, rullestolbrukere og en rekke andre reise kollektivt i Norge på en selvstendig måte. Man var nødt til å benytte seg av en billettautomat for å få kjøpt billett. Automaten var grunnet sin utforming utilgjengelig for overnevnte brukergrupper, som dermed ble nødt til å be andre om hjelp til å kjøpe billett. På samme måte var synshemmede nødt til å be om hjelp til å se tavler for samtid og reiseplanlegging, spørre om man er på riktig spor og riktig transportmiddel, at man går av på riktig stopp også videre.

I dag foregår reiseplanlegging og billettkjøp i en mobilapplikasjon. Den gjør at brukergrupper som tidligere trengte mye bistand kan reise helt selvstendig.

Vi tar for oss et eksempel der en synshemmet bruker reiser i Oslo: Vedkommende planlegger reisen sin med Ruter Reise-appen og kjøper billett i Ruter Billett-appen. Ruter Reise (kanskje i kombinasjon med andre GPS-apper) leder vei til riktig holdeplass og riktig spor. Samtid-funksjonen i Ruter-appen forteller hvilken buss eller trikk som kommer inn på dette sporet akkurat nå, og gjør det mulig å gå på riktig transportmiddel. Det er også automatisk opplesning av hvilken buss/trikk/t-bane som kommer inn, og inne på bussen for å kunne gå av på riktig stopp.

Hadde billettautomatene i sin tid hatt taktile knapper merket med punktskrift eller hatt en talefunksjon, og vært lavere slik at rullestolbrukere kunne rekke opp, ville man kunne kalle dem universelt uformet.

Hva med appene?

Alle smarttelefoner har tilgjengelighetsfunksjoner som tilgjengeliggjør grensesnitt og applikasjoner for brukere med alle typer utfordringer, – det være seg skjelving på hånden, hørselshemming, synshemming eller noe så enkelt som å være lite teknisk anlagt.

Det at billettkjøp og reiseplanlegging i dag foregår via apper er utrolig kjekt for folk flest, men for brukergruppene nevnt over er det helt revolusjonerende. Selvstendighet føles godt og gir bedre livskvalitet, ergo kan vi faktisk gå så langt og si at utviklingen innen kollektivtransport har gitt synshemmede bedre livskvalitet.

Hva skal vi kalle denne teknologien?

På én side er dette i høyeste grad mestringsteknologi fordi det handler om selvstendighet og nettopp mestring. På en annen side handler det om universell utforming fordi slike løsninger gjør reisen langt mer behagelig enn tidligere for alle mennesker, ikke bare de med særskilte behov. Det kan ikke nevnes nok ganger at løsninger som er kjekke for «vanlige folk» ofte kan være revolusjonerende for enkelte brukergrupper, slik som synshemmede i dette eksempelet.

Hvilken kategori skal vi plassere slike smarte apper under? Vi vet rett og slett ikke helt. Hva mener du? Har du andre eksempler på produkter som er i gråsonen eller andre tanker om disse temaene? Send oss veldig gjerne en e-post og fortell om dine tanker rundt tematikken! 🙂

Les også:

Du må være logget inn for å kommentere.

Skriv en kommentar

148